Dette var Øyafestivalen 2012

Noe regn, mye sol, øl, bakt potet og fantastiske musikkopplevelser.

Festivalens siste dag inneholdt alt ifra surfepop i form av Best Coast, hardrock i Årabrot, elektronika med dubstep-innslag i SBTRKT og norsk rap fra Karpe Diem. Absolutt en finfin avslutning på fire fantastiske dager i Middelalderparken.

 

 

Samtidig som at kroppen er utslitt etter festivalen sitter jeg nå her med en post Øya-blues. Den fantastiske atmosfæren. Synet av sola som går ned ved Barcode-byggene. Vanskelighetene med å få et ølglass som har koppkjøler rundt seg til å stå stødig. Å dele en fantastisk musikkopplevelse med gode venner. Å ramle innom en tilfeldig konsert med et band du ikke har hørt om, og bare elske det.

Alle disse tingene, enten store eller små, som gjør at du vil huske festivalen lenge.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan Björk-konserten var. Den toppet festivalen for min del. Jeg kommer derimot til å glemme Frank Ocean. Jeg kjedet meg allerede etter første låt og gikk da, så så aldri at han gikk selv tre låter senere. Jeg kommer ikke til å glemme den bakte poteten, men jeg kommer til å glemme kanelbolla.

Takk til DNB for at de lot meg være deres musikkblogger fra festivalen i år. Jeg har kost meg, og jeg håper dere har likt hva jeg har skrevet.

Hva var din beste konsertopplevelse i år?

Øya dag to: Nattura!

Dag to av Øyafestivalen startet rolig, men endte i en eksplosjon.

Etter en hard start på festivalen var jeg noe redusert denne dagen. Dette førte til at jeg gikk glipp av noen band jeg ville få med meg, som John Maus, dessverre.

Men! Jeg kom meg på Frank Ocean da. Heh. Isn’t that ironic. Heldigvis var ikke han en av de jeg hadde gledet meg mest til å se, men jeg synes oppriktig synd på alle de som hadde gledet seg til denne konserten. For en nisse. Og hvis han ble «akutt syk» så er det greit det altså. Vi kan alle få et uheldig tilfelle av diaré når det minst passer seg. Men ha nå i det minste såpass respekt til fansen din at du gir dem en forklaring eller unnskyldning i ettertid. Com on, Frank!

Heldigvis var stemningen og engasjementet langt bedre på A$ap Rocky. Allerede før de gikk på dro DJ’en i gang House Of Pains hitlåt Jump Around, noe som bidro sterkt med å få opp energien blant publikum før bandet kom.

A$ap Rocky på Sjøsiden torsdag

Høydepunktet kom derimot i takt med mørket. Et kvarter før kveldens store headliner, Björk, skulle på hovedscenen åpnet himmelen seg over Oslo og festivalen. Jeg, og de fleste andre var ikke forberedt på dette i det hele tatt. Både Yr og Storm hadde jo meldt finvær! Hmf.

Heldigvis hadde Bettina fått en goodiebag fra VG, som inneholdt blant annet en sydvest. Den var jeg så heldig å få låne. Venninnen til Bettina hadde av en eller annen grunn en oppklippet IKEA-pose i veska si. Den fikk jeg låne som «regnkappe». Kanskje ikke så stilig, men det funka.

Flott gjeng.

Så kom dronninga på, og da var det ingen som merket regnet lenger.

Bjørk, med sin sterke tilstedeværelse krevde publikumets fulle oppmerksomhet og ga ikke slipp på den før flere timer etter at konserten var over. Halvveis uti showet ville hun vise oss sitt nye leketøy. En to meter lang Teslaspole ble senket ned fra taket og brukt som instrument resten av konserten.

Med gnistrende lyn rett over hodet ga hun oss låter fra fjorårets album Biophilia kombinert med gamle klassikere som Pagan Poetry, Hunter og Nattura, som ho dedikerte til Eyjafjallajökull.

Jeg fikk forresten endelig opplevd All Is Full Of Love live, og det var utrolig.