All hail the king

Kongen av lyrics ga i sommer ut sitt sjette studioalbum. Fy faen.

Er det en kar som ene og alene vekket interessen min for rap, er det Ian Bavitz a.k.a Aesop Rock.

Den 20. juli i år kom det etterlengtede albumet Skelethon ut, etter fem år siden hans forrige utgivelse, None Shall Pass. Bavitz er kjent for sine avanserte tekster, som er hovedgrunnen til at jeg virkelig elsker musikken hans. En kan undre seg over om han ikke snart går tom for ideer? Etter å ha spilt gjennom Skelethon kan jeg bekrefte at nei, det gjør han ikke. Ikke enda hvertfall.

Det er aldri et kjedelig øyeblikk. Alle de 17 sporene på plata bringer noe eget som setter sitt preg. Men samtidig har jeg ingen problemer med å dra frem mine favoritter. Både førstesporet Leisureforce og spor tre, Cycles to Gehenna vekker noe spesielt inni meg. Spesielt sistnevnte. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på nøyaktig HVA det er, men det kan være setninger som «Here’s how a great escape goes, when you can’t take your dead friends names out your phone»

Hør Mr. Aesop Rock selv snakke om første sporet på albumet her:

Og her er videoen til min favoritt, Cycles to Gehenna:

Surfer etter gull

Jeg elsker å bruke mye tid på å finne musikk jeg ikke har hørt før, som fenger meg. Om det er gammelt eller nytt spiller egentlig ingen rolle, så lenge det er nytt for meg, og kanskje også noe jeg ikke tror så mange andre jeg kjenner heller har hørt om. Jeg synes nemlig det er veldig gøy å dele mine oppdagelser med andre.

Noen har spurt meg hvor jeg finner alt. Det går mye i YouTube-surfing for min del. Med det mener jeg at hvis jeg hører eller ser noe jeg liker på YouTube så bare klikker jeg meg videre på lignende låter på høyre side en rekke ganger til jeg finner noe jeg synes er fantastisk. Sånn kan jeg sitte i flere timer i strekk. Bare grave gjennom dritt for å finne en og annen gullklump.

Jeg har jo ikke skrevet her på en måned nå, så jeg følte det var på tide at jeg delte noen av funnene jeg har gjort på den tiden med dere. Det er mye forskjellig, så jeg håper det er noe for akkurat din smak her.

Surfe-pop får du servert King Tuff, eller Kyle Thomas som han egentlig heter. Han ga ut albumet med samme navn i sommer, og inneholder blant annet sommer-feel-good-låta Alone & Stoned

Liker du The Knife, eller Fever Ray? Isåfall liker du også Karin Park. Hun også har nylig gitt ut et nytt album, Highwire Poetry. Spor nummer ni, Thousand Loaded Guns, som også har blitt spilt en del på radio, har også tatt opp spilletid i mitt headset.

Jeg husker Witch House-genren hadde sitt inntog for rundt halvannet år siden, og at det var en massiv bølge obskuriteter, som vi selvfølgelig elsker. Sjangeren forsvant egentlig like fort som den kom, men jeg klarer ikke å gi slipp på den. Crim3s kom med låten Salt for underkant av et år siden, men jeg har ikke ramlet over denne perlen før nå. Mørkt, sært og sexy. Jeg elsker dette:

Miike Snow overvant mange ører da de debuterte med det selvtittelerte albummet i 2009 og superhit’en Animal. Nå er den svenske indie-elektronika-duoen tilbake igjen med albumet Happy to You og den fantastisk søte låta Bavarian #1(say you will).

Hardtslående og vakkert på en gang er en kombinasjon Deftones har mestret siden deres oppstart i 1988. Etter å ha sett Facebook-veggen min være nedspammet av venner og bekjente som priser «den nye låta» opp i skyene måtte jeg jo selvfølgelig sjekke det ut jeg også. Og joda, Deftones kjører på med den samme, gamle stilen, og hvorfor ikke? det funker jo som faen. Leathers er den første låta som er sluppet fra bandets kommende album Koi No Yokan, som kommer ut i november i år. Bare å glede seg!

 

 

Dette var Øyafestivalen 2012

Noe regn, mye sol, øl, bakt potet og fantastiske musikkopplevelser.

Festivalens siste dag inneholdt alt ifra surfepop i form av Best Coast, hardrock i Årabrot, elektronika med dubstep-innslag i SBTRKT og norsk rap fra Karpe Diem. Absolutt en finfin avslutning på fire fantastiske dager i Middelalderparken.

 

 

Samtidig som at kroppen er utslitt etter festivalen sitter jeg nå her med en post Øya-blues. Den fantastiske atmosfæren. Synet av sola som går ned ved Barcode-byggene. Vanskelighetene med å få et ølglass som har koppkjøler rundt seg til å stå stødig. Å dele en fantastisk musikkopplevelse med gode venner. Å ramle innom en tilfeldig konsert med et band du ikke har hørt om, og bare elske det.

Alle disse tingene, enten store eller små, som gjør at du vil huske festivalen lenge.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan Björk-konserten var. Den toppet festivalen for min del. Jeg kommer derimot til å glemme Frank Ocean. Jeg kjedet meg allerede etter første låt og gikk da, så så aldri at han gikk selv tre låter senere. Jeg kommer ikke til å glemme den bakte poteten, men jeg kommer til å glemme kanelbolla.

Takk til DNB for at de lot meg være deres musikkblogger fra festivalen i år. Jeg har kost meg, og jeg håper dere har likt hva jeg har skrevet.

Hva var din beste konsertopplevelse i år?

Anbefalinger for dag 4

Festivalens siste dag er her, og det ser ute til å bli nok en strålende bra dag med mye kult på programmet. Her er mine tre sterkeste anbefalinger fra dagens program.

 

Best Coast   Enga kl. 16.00

Jeg kan ikke se for meg bedte musikk å avslutte en sommerfestival med en skikkelig surfe-pop a la Best Coast. Hvis ikke disse for fram sommerstemningen i deg får ingen det. Med debutplata Crazy for you(2010) ble de raskt trykket til hjerte av musikkelskere verden rundt, inkludert meg selv. De ga ut et nytt album før sommeren som har fått tittelen The Only Place, og vi vil nok høre mye fra dette idag.

Jeg håper allikevel vi får høre noe av det eldre materialet og, som hitlåten Boyfriend fra den forrige plata, samt den behagelige sommerlåta The Sun Was High (so was I).

 

SBTRKT   Sjøsiden kl 20.05

SBTRKT er en London-basert DJ som har, i tillegg til å ha produsert egne låter, også remixet mange store artister som radiohead, M.I.A og Basement Jaxx.

Hvis det er fest du er på jakt etter idag (og selvfølgelig er du det, det er jo lørdag og den siste festivaldagen), så bør du få med deg SBTRKT!

 

Bon Iver  Sjøsiden kl. 21.35

Dersom du trenger å trappe litt ned og få tilbake pusten etter SBTRKT gir Bon Iver deg muligheten nå. Musikken, som kanskje best kan defineres som Indie-folk vil passe perfekt idet mørket senker seg over Øyafestivalens siste aften.

Øya dag 3: Rap, Reggae og sol.

Etter en grå torsdag viste festivalen seg fra sin flotteste side i solskinnet på fredag, vel akkompagnert av deilige sommerrytmer.

Kvelden for min del startet med Odd Future på Enga. Disse hadde jeg sett veldig frem til, og de skuffet ikke. Dog, jeg skulle gjerne ha hørt flere av de mest kjente låtene deres. Men det var utrolig kult at Tyler the Creator fikk dra sin hitlåt Yonkers (flere enn meg som synes lyden var litt kjip der, tho?)

Odd Future ga energien i showet som forventet, og et flertall stagedives holdt publikum våkne. Samtidig ga Hodgy Beats og Tyler the Creator oss mange flotte poseringer på siden av scenen, og tydelig elsket oppmerksomheten de fikk. Alt i alt en gøy konsertopplevelse.

Odd Future på Enga-scenen.

Vika og drømmepop i form av Chromatics var neste ut på lista. Stemningen rundt festivalens minste utescenen var på ingen måte liten, musikken satte det perfekte soundtracket til solen som forsvant ned ved Barcode-bygningene.

Kvelden begynte å nærme seg slutten for meg og mitt følge. Tre dager med festival begynte å tære på energien. En tur innom Reggae-legendene The Congos + Lee «Scratch» Perry + Max Romeo for litt dansing til jamaicanske rytmer føltes som en riktig måte å avslutte festivaldagen på.

Solen var gått ned og det var på tide å bevege seg ut i natten for nye eventyr, eventuelt for å finne senga si.

Disse bør du se idag

En ny dag, og et nytt knippe artister er klare for å innta festivalens scener i Middelalderparken. Her er mine tre favoritter fra dagens program.

Odd Future (OFWGKTA)   Enga, kl. 19.35

Hiphop-kollektivet Odd Future Wolf Gang Kill Them All begynte å spille sammen i 2007, og fikk stor internasjonal oppmerksomhet da de slapp plata Radicals i 2010. Gjengen er kjent for sine kontroversielle tekster, og består av kjente rappere som blant annet Tyler The Creator og Frank Ocean (men han har nok neppe nerver til å vise seg idag).

 

 

The Black Keys   Enga, kl. 21.30

Her har du et artig/kult/bra videoklipp som viser deg hvorfor du burde se The Black Keys:

 

 

Chromatics  Vika, kl. 20.55

Denne gjengen bidro til det åh så magiske lydsporet til filmen Drive, og det her er drømmende synthpop perfekt for en sommerkveld som idag. For magi, besøk Vika-scenen klokken 20.55.

Øya dag to: Nattura!

Dag to av Øyafestivalen startet rolig, men endte i en eksplosjon.

Etter en hard start på festivalen var jeg noe redusert denne dagen. Dette førte til at jeg gikk glipp av noen band jeg ville få med meg, som John Maus, dessverre.

Men! Jeg kom meg på Frank Ocean da. Heh. Isn’t that ironic. Heldigvis var ikke han en av de jeg hadde gledet meg mest til å se, men jeg synes oppriktig synd på alle de som hadde gledet seg til denne konserten. For en nisse. Og hvis han ble «akutt syk» så er det greit det altså. Vi kan alle få et uheldig tilfelle av diaré når det minst passer seg. Men ha nå i det minste såpass respekt til fansen din at du gir dem en forklaring eller unnskyldning i ettertid. Com on, Frank!

Heldigvis var stemningen og engasjementet langt bedre på A$ap Rocky. Allerede før de gikk på dro DJ’en i gang House Of Pains hitlåt Jump Around, noe som bidro sterkt med å få opp energien blant publikum før bandet kom.

A$ap Rocky på Sjøsiden torsdag

Høydepunktet kom derimot i takt med mørket. Et kvarter før kveldens store headliner, Björk, skulle på hovedscenen åpnet himmelen seg over Oslo og festivalen. Jeg, og de fleste andre var ikke forberedt på dette i det hele tatt. Både Yr og Storm hadde jo meldt finvær! Hmf.

Heldigvis hadde Bettina fått en goodiebag fra VG, som inneholdt blant annet en sydvest. Den var jeg så heldig å få låne. Venninnen til Bettina hadde av en eller annen grunn en oppklippet IKEA-pose i veska si. Den fikk jeg låne som «regnkappe». Kanskje ikke så stilig, men det funka.

Flott gjeng.

Så kom dronninga på, og da var det ingen som merket regnet lenger.

Bjørk, med sin sterke tilstedeværelse krevde publikumets fulle oppmerksomhet og ga ikke slipp på den før flere timer etter at konserten var over. Halvveis uti showet ville hun vise oss sitt nye leketøy. En to meter lang Teslaspole ble senket ned fra taket og brukt som instrument resten av konserten.

Med gnistrende lyn rett over hodet ga hun oss låter fra fjorårets album Biophilia kombinert med gamle klassikere som Pagan Poetry, Hunter og Nattura, som ho dedikerte til Eyjafjallajökull.

Jeg fikk forresten endelig opplevd All Is Full Of Love live, og det var utrolig.